jannebreland

Hei på deg. Mitt navn er Janne Haukom Breland, og jeg kommer ifra herlige Kristiansand. På denne bloggen vil du lese om alt ifra hverdagsliv, skjønnhet, trening til mitt brennende hjerte for Afrika og dyrevern. Jeg startet hovedsakelig å blogge fordi at jeg elsker å skrive og formidle.

Email: jannebreland.gmail.com

blogg

NÅ TAR TUREN EN VENDING

01.02.2019 19.29 Reising

Hei dere. Nå har jeg allerede vært to uker på reisefot, føles som mye mindre. Nå tar turen min en vending ifra her i Nairobi. Nå skal jeg på overlanding i tre uker! Dette har jeg gjort i Afrika tidligere og da lærte jeg at overlanding virkelig er den beste måten å se og finne «skjulte skatter» på. Man er oftest langt ute i gokk! Og det er jo i mens man kjører igjennom land at man ser aller mest. Som forrige gang så blir det camping denne gangen også! Dette har jeg gledet meg veldig til. Å sove i telt eller under åpen himmel her er ubeskrivelig magisk.

I dag dro jeg til hotellet hvor hele gruppa skulle møtes i ettermiddag! Vi er en gjeng på 10, som blir 17 om et par dager. Vi er en god blanding av gutter og jenter og de fleste er på min alder. Dere kan tro jeg ble lettet da, fordi frykten er å ende opp på en tre ukers overlanding tur med fnisete jenter i starten av tjue årene. Haha. Jeg er dessuten den eneste norske, noe jeg synes er deilig! Vi er faktisk bare to ifra Europa, enn så lenge ihvertfall.

Jeg ser fram til å bli bedre kjent med hele gjengen! I kveld spiste vi middag sammen og det virker som at vi kan få det veldig gøy sammen på tur :-)

God natt, dagen begynner nemlig allerede klokken fem i morgen tidlig. Bildene over er forresten ifra Ol Pejeta.

JEG VAR I HIMMELEN

31.01.2019 20.17 Reising

Check it out. Glad å fornøyd etter bare fem timer med søvn! Skjeldent det skjer. Her var jeg i går, selveste ekvator. Og det var jo sabla kult da ;-) Etter noen timer i bil så var jeg her bare tjue minutter unna dagens hoveddestinasjon. Og med tanke på klærne mine så klarer dere nok å gjette å hva jeg skulle opp for, allerede klokken fire om morgenen.

Jeg dro ut av Nairobi og mot byen Nanyuki. Her ligger er gigantisk område som jeg har drømt om å besøke. Ol Pejeta. En konservasjonspark med ikke mindre enn ca 120 neshorn. Det er mange andre dyr der også! Og sjåføren å jeg så omtrent alt utenom løver. For min del lå grunnen til besøket på neshornene. Og komisk nok så var neshorn de første dyrene vi fant bare fem minutter etter at gamedriven hadde startet. Jeg skaffet meg sjåfør ifra Nairobi som i tillegg var min gamedrive sjåfør i parken! Helt perfekt. Jeg fikk bestemme nøyaktig hvor vi skulle kjøre, hvor han skulle stoppe og å hvor lenge. Ved alle neshornene vi så ble vi stående ganske lenge å kikke på dem. Jeg ville nyte hvert sekund! Og jeg hadde perfekt utsikt ifra taket i bilen som han åpnet opp for meg.

Dette høres sikkert helt sykt ut. Men når jeg entret parken så ble jeg så glad at jeg felte noen gledestårer, i skjul vell å merke. Le så mye dere vil! Men dette betydde så mye for meg. Jeg er jo så glad i dyr og er så engasjert når det kommer til alt som skjer med de utrydningstruede dyreartene her i Afrika, noe jeg har vist både her på bloggen og via Instagram. Husker noen det jeg skrev om Sudan? Innlegget er HER og det er hos Ol Pejeta han trakk sine siste åndedrag. Jeg besøkte graven hans. Det er her de to aller siste hvite nordlige neshornene holder til! Og jeg var så heldig å fikk sett dem. De har et eget område, hvor de blir beskyttet ifra krypskyttere 24/7.

Ol Pejeta gjør så mye fantastisk for neshorn! Og her har det faktisk ikke blitt drept et neshorn siden november. Jeg var så heldig å fikk møte en som arbeidet med neshornene i parken! Og han forstod raskt engasjementet mitt rundt dette, hehe. Jeg elsker å møte mennesker som brenner for det samme som meg. Jeg elsker å møte dyreelskere. Endelig kunne jeg dele de samme interessene ang dette med en person som ikke flirer eller bare sier at jeg er søt mens jeg viser hvor engasjert jeg er. Det som skjer er grusomt, kaldt å groteskt! Å her stod jeg ansikt til ansikt med en som har sett det verste. «The world needs to know what is happening to our rhinos» sa han! Og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er fremdeles så mange som ikke har en anelse.

Møt fine Baraka! Et svart neshorn på 25 år. Han har sitt eget store område i parken! Han var i slåsskamp med et annet neshorn, han tapte. Baraka er nesten helt blind på grunn av skader ifra kampen! Blir han sluppet ut sammen med resten av neshornene så blir han sett på som svak og kommer til å bli drept. Det er slik naturen fungerer. Jeg var så heldig å fikk møte han. Dere kan tro jeg hadde mange sommerfugler i magen. Jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle komme så nære som dette! Jeg trodde at jeg skulle stå utenfor innhegningen å spane etter han i buskene. Plutselig så stod jeg heller å ga han mat. Mens han som jeg nevnte over her gikk rundt å fant disse greiene for meg så stod jeg bare å stirret på Baraka! Da lå han nede noen meter unna, halvsov og så så fredfull ut. Nei- jeg forstår ikke at noen kan påføre dem så mye smerte som det vi mennesker gjør.

Og ja- igjen så felte jeg gledestårer under solbrillene mine. Denne dagen kommer jeg til å leve på lenge! Den ble bedre enn forventet og jeg håper at jeg kommer tilbake. Samtidig vil jeg nevne at Ol Pejeta ikke «bare» gjør bra ting for neshorn. De har blant annet et eget sjimpanse sanctuary, hvor mange av sjimpansene dessverre startet livet sitt som kjæledyr. Her har de det godt og trygt! Jeg fikk en omvisning her også.

Takk gud for at det finnes steder som Ol Pejeta ♥️

FØRSTE DAGENE I NAIROBI

31.01.2019 06.23 Reising

Det har gått litt i ett siden jeg kom til Kenya/Nairobi. Mine første dager her har vært veldig fine dager, de to siste dagene har jeg vært ute å flydd fra tidlig om morgenen til ettermiddagen. Byen er veldig livlig og folksom, for å si det mildt. Haha. Det er trafikk kø hele dagen, hvor ambulanser står lenge i kø med blålys før noen slipper dem forbi. Det er masse folk over alt, uansett hvor man er! Og intense gateselgere og taxi sjåfører er ikke til å unngå. Jeg fikk litt sjokk første dagen her, nå er jeg vant til det. Jeg har i tillegg funnet ut at om man ikke vil få servert en kaffekopp med kokt vann og to poser pulverkaffe ved siden av, så må man gå i en kaffebar:-P

Ellers er folkene her direkte og hyggelige. Et nikk og smil får man over alt. At jeg fikk meg et minikurs i swahili er jeg veldig glad for, fordi at jeg har fått bruk for mye av det her i Kenya. En ting til er at her har de et mer avslappet forhold til antrekk! Jeg var innstilt på å fortsette med å dekke mesteparten av beina mine her også jeg, men det behøver jeg visst ikke. Det har vært deilig å lufte beina litt i denne varmen.

Jeg har blant annet vært på museum, også har jeg besøkt denne gjengen. Jeg var på Karen Blixen museumet! Og det var utrolig gøy å se huset både utvendig å innvendig. Jeg skulle gjerne ha bodd der selv, området er sååå nydelig. Men løveskinnet, leopardskinnet og det halve elefant beinet som var blitt omgjort til en lampe den gang hadde havnet rett på bålet.

Sjekk denne sjarmøren. The Giraffe Center heter stedet og ligger i Nairobi. De opprettet en ideell organisasjon for utrydningstruet dyreliv i Afrika, som heter African Fund for Endangered Wildlife (A.F.E.W). Her lever til sammen ti giraffer på sitt eget store område, hvor de i tillegg kan gå bort til besøkende langs gjerdet for å si hei, om de vil. Målet med dette stedet er å bevare denne utrydningstruet giraff arten som heter rothschild. De har et avslprogram på stedet! Hvor de til nå har sluppet over 40 giraffer ut i det fri. Giraffungene blir sluppet ut når de er selvstendige nok, som er når de er to-tre år gamle. Samtidig så lærer dette stedet vår neste generasjon om naturen, miljøet og dyrene.

I skrivende stund er klokken straks halv ti og både frokost å kaffe er i magen. Jeg har hatt meg en avslappende start på dagen, etter å ha sovet som en stein i natt. I går måtte jeg nemlig opp klokken fire! Jeg skal fortelle dere hvorfor senere. Nå skal jeg bli enda mere kjent med denne byen! Mi sneiks :-)